Gjennom snart fire tiår har Palestinabutikken Al Quds importert varer og arrangert reiser til Palestina.

Tekst: Mari Natvig Sandene, nestleder i styret til Al Quds

Det er sent i oktober høsten 2021. Daglig leder i palestinabutikken Al Quds, Marte Kirkevold Flatejord, oppdaterer e-posten sin i håp om at det snart tikker inn en melding med godt nytt. For snart fire måneder siden hun la inn den største orden med såpe og olivenolje hun noen gang har sendt ut. 1000 flasker med olivenolje og mer enn 3000 såper. Nesten hver dag de siste månedene har kunder vært innom og etterlyst olivenoljen og olivensåpen de har blitt så glade i. Marte har jobbet med å importere varer fra Palestina i nesten et tiår nå, og vet alt om hvor mye som kreves for å få varer ut av Palestina. Likevel: Tre måneders ventetid er lenger enn vanlig.

I snart to år har det vært unntakstilstand for den lille bedriften. Reisebyrået har vært nesten fullstendig ute av drift siden koronapandemiens begynnelse. Mens reisene har uteblitt har all tid i stedet gått til å drive nettbutikk og den lille butikken på Grünerløkka. Da er det ekstra alvorlig når varene ikke kommer.

REDDET AV PALESTINAKOMITEEN

Før vi forteller mer om lasten med olje og såpe, må vi ta en titt på historien. Fortellingen om Al Quds´ begynner nemlig allerede på 1980-tallet.  Eldbjørg Holte sitter hjemme i stua si på Kampen og mimrer. Det er åtte år siden hun pensjonerte seg fra jobben som daglig leder i palestinabutikken. I veldig mange år var Al Quds synonymt med Eldbjørg. Hadde man spørsmål om Midtøsten eller Palestina, palestinske varer eller kultur, så var det Eldbjørg man ringte til. I hele 24 år drev hun det lille reisebyrået og butikken.

Historien om Al Quds går likevel enda lenger tilbake: Al Quds ble startet allerede i 1983. De første seks årene var det ekteparet Trond og Karin Lindstad og solidaritetsarbeideren Vesla Lange-Nielsen som drev butikken, forteller Eldbjørg. Butikken lå i Pilestredet 31, tvers over gata for Blitz-huset. Ideen var å drive solidaritet gjennom handel med palestinere og presentere palestinsk kultur og historie. Så, i 1989, bestemte ekteparet Lindstad seg for å stenge. Vesla Lange-Nielsen var veldig fortvilet over at Al Quds skulle legges ned. Hun var den mest skikkelige solidaritetsarbeideren jeg har vært borti, sier Eldbjørg og fortsetter:  Vesla kontaktet Palestinakomiteen og fikk dem med på laget. Butikken ble omgjort til et aksjeselskap og Palestinakomiteen i Norge ble største eier. Eldbjørg, som hadde vært aktiv i Palestinakomiteen siden 1971, ble daglig leder. Hun hadde sittet i redaksjonen til Fritt Palestina og ledelsen i Palestinakomiteen i Oslo og hadde både kunnskapen og engasjementet som trengtes i rollen. «Vi gjenåpner!» skrev Vesla på en grå lapp og la i ruta, minnes Eldbjørg med et smil. Med Palestinakomiteen i ryggen og ildsjelene Eldbjørg og Vesla ved rattet gikk Al Quds inn i en ny epoke.

REISER SOM POLITIKK
Det ble raskt klart at for å få virksomheten til å gå rundt, måtte Al Quds tenke nytt. Det var ikke til å leve av å drive Al Quds kun som en butikk, forteller Eldbjørg.  Delvis inspirert av Abu Jihad, grunnleggeren av Fatah, begynte de derfor med reiser. Det var en politisk handling. Abu Jihad sa: «Dere må begynne å sende folk hit for å se hva som skjer.» Øyenvitnefunksjonen er utrolig viktig, poengterer Eldbjørg.  Før Al Quds hadde hun drevet sitt eget reisebyrå, og hadde derfor erfaringen som trengtes. Al Quds arrangerte studieturer, gruppereiser og enkeltreiser. Når en gruppe stod i ingenmannsland mellom Syria og Jordan og ikke kom inn noe sted, så klarte vi å hjelpe dem, smiler Eldbjørg.  Å arrangere reisene opplevde hun som svært meningsfylt. Hvis folk kommer seg ned til Palestina og Midtøsten for å se, så blir de ofte veldig overrasket. Det jeg syns er ganske fantastisk er at palestinerne klarer å formidle et håp og en stolthet på tross av situasjonen de lever i. Folk kommer tilbake til Norge uten å være deppa og de fleste har et ønske om å formidle inntrykkene de har hatt og om å reise tilbake, fastslår hun.

KØ NEDOVER GATA
I løpet av nittitallet utvikler Pilestredet 31 seg til å bli et møtested for Palestina-aktivister. Ofte var vi svartelefon for Palestinakomiteen fordi det var gjennom oss det var enklest å få kontakt med organisasjonen. Veldig mange palestinere kom innom. Vi hadde kulturkaravaner, matkurs, foredrag om mat som kultur og opptredener, forteller Eldbjørg.

Og butikken? Den bugner av varer fra hele Midtøsten.  Jeg husker det var et TV-program på nittitallet som het «Kjerringråd». I en episode nevnte de Nablus-såpen som vi solgte. Da var det kø nedover hele gata. Det fine var at da kunne vi fortelle om Palestina samtidig. Det er veldig fint å kunne formidle politikk gjennom varer, fastslår Eldbjørg.

FORBANNA
Utover nittitallet reiste Eldbjørg rundt i hele Midtøsten for å handle varer. Hun anslår at hun har vært i Palestina rundt 50 ganger. En historie fra Syria tidlig på 1990-tallet: Eldbjørg og venninnen, Anna Mørseth, er på handelsreise i Syria. På vei til Aleppo oppdaget vi at vi hadde glemt igjen alle pengene våre i seifen på hotellet i Damaskus. Da ringte vi til Feisal, vår palestinske kontakt, forteller Eldbjørg. Feisal ba dem oppsøke en mann ved navn Ahmed i gamlebyen, hilse fra Feisal og be om å låne syriske pund tilsvarende 30.000 kroner. Han flekka opp uten å blunke, gliser Eldbjørg og legger til: Sånt skjer bare i Midtøsten. Det var liksom aldri noe problem. Man stolte på folk. Men jeg ble sikkert lurt noen ganger og! tilføyer hun etter litt betenkningstid. Feisal var Al Quds´ kontakt i Midtøsten i mange år. Han gjorde alt, både det han skulle og det han ikke skulle. En gang sendte han 300 vesker uten at jeg hadde bedt om det. Da var jeg forbanna. Fine var de heller ikke. Jeg ringte ham og hylte og skreik på telefonen og var skikkelig araber, flirer Eldbjørg.

Men hun var ikke langsint og de to fant alltid en løsning. Feisal og Eldbjørg ble gode venner livet ut og hun besøkte ham i Qatar bare noen uker før han døde. Anna Mørseth, har kommet på besøk i leiligheten til Eldbjørg på Kampen. 31 år etter at de først ble kjent, er de fortsatt nære venninner. Solidaritetsarbeidet var basert på frivillighet. Eldbjørg pustet og levde butikken. Og så var hun utrolig flink til å gi informasjon, sier Anna som fortsatt er aktiv i Palestinakomiteen i Trøndelag. Det var et privilegium. Det var mitt tilskudd til solidaritetsaktivismen, fastslår Eldbjørg.

EN USIKKER FREMTID

Tidlig på 2000-tallet flytter Al Quds fra Pilestredet til Grønland. Samtidig etableres et lite butikkutsalg på Youngstorget. Så, i 2013 går Eldbjørg av med pensjon. På denne tiden er Al Quds fortsatt i drift, men uten skikkelige lokaler og nå kun som reisebyrå. Igjen spøker det for Al Quds` fremtid. En løsning må på plass.

Trygve Natvig (som for øvrig er denne skribentens far) har i mange år engasjert seg i Palestina. Han gikk første gang inn som styreleder for Al Quds i 2006, på oppfordring fra Palestinakomiteen. Siden har han sittet som styreleder i flere perioder, og er i dag både styreleder og den største av de rundt 100 aksjonærene i Al Quds.

Det har vært en spennende utfordring. Jeg var leder for Fellesutvalget for Palestina i mange år. Det var mer tradisjonelt solidaritetsarbeid. Å komme inn i Al Quds var en annerledes vinkling med fokus på det palestinerne selv gjør ved å produsere gode varer. Reisevirksomheten er også veldig viktig. Folk tror ikke på det som skjer før de reiser ned og får se det selv. Det å bidra til at folk får øynene opp for den realiteten okkupasjonen er og hvordan palestinerne lever, det er viktig for meg å bidra til, sier Trygve. Han blir derfor en sterk pådriver for å få på plass nytt butikklokale til Al Quds.

UNNTAKSTILSTAND

I februar 2018 gjenoppstår endelig palestinabutikken i nye lokaler i Markveien 24 på Grünerløkka. Marte er ny daglig leder og det er en formidabel jobb hun står overfor: Hun skal bygge opp igjen en hel butikk, en nettbutikk og et reisebyrå tilpasset en ny tid og et nytt marked.

Noe av det første Marte gjør, er å sette seg inn i Al Quds´ historie. Hun leser gamle dokumenter, snakker med Eldbjørg og de andre som har jobbet i Al Quds. Historien er med henne, men hun tar også et valg:  Palestinabutikken er eldre enn meg, men siden jeg fikk oppdraget med å starte Al Quds på ny har jeg gjort det på min måte. Jeg jobbet med å importere varer fra Palestina lenge før jeg startet i Al Quds. Jeg har reist inn og ut av Vestbredden et titalls ganger siden 2009, men jeg har aldri vært i Gaza. Det lengste jeg har vært sammenhengende i Palestina er i seks måneder da jeg skrev masteroppgaven min. Jeg reiste helt alene, men i løpet av denne perioden fikk jeg venner for livet. Mange av disse opplevelsene legger grunnlaget for hvordan jeg driver Palestinabutikken Al Quds i dag, forteller hun.

Marte legger ikke skjul på at det har vært mye og hardt arbeid de siste fire årene. På mange måter startet vi Al Quds helt på nytt da vi åpnet i Markveien. Det har tatt lang tid å etablere oss i markedet igjen og opparbeide en ny kundebase. Da vi over natta mistet alle reisene våre på grunn av korona, havnet Al Quds i en veldig vanskelig økonomisk situasjon. Vi la all energien vår i å få opp salget av varer fra Palestina, forteller hun.

Den gode nyheten er at omstillingen virker. Folk handler palestinske varer på en måte som de aldri før har gjort i hele Al Quds´ historie. Vi har aldri importert så mye fra Palestina som de siste to årene. Samtidig er det en vanskelig situasjon fordi det ikke er mulig å reise. Vi ser veldig frem til at Palestina skal åpne og det igjen blir reisevirksomhet, forteller styreleder Trygve.

OLJEBERGET                                                                                      

Tilbake til oktober 2021 og såpen og oljen som lar vente på seg. Først har varene vært gjennom nitid kontroll og stans hos Israel. En systematisk metode okkupasjonsmakten benytter seg av for å gjøre det vanskelig for palestinske bedrifter å overleve. Siden har varene vært på reise gjennom hele Europa med skip. En fraktmåte som er rimeligere enn fly, men samtidig langt mer tidkrevende. Koronapandemien har også gjort at all frakt av varer er forsinket over hele verden, med lange varekøer i alle havner. Men så, en solskinnsdag en onsdag i slutten av oktober, er de endelig der: To ruvende paller med såpe og olivenolje. De fyller opp hele fortauet utenfor Helgesens gate på Løkka. Olje og såpe i alle størrelser og varianter: håndskåret, flytende, faste, runde og duftende. Fellesnevneren er at de alle er laget og produsert av palestinske arbeidere.

Marie Molund Lexow er på jobb i Palestinabutikken når varene ankommer. I første omgang gjelder det å få alle pakkene inn. Det er tungt, men morsomt arbeide! Snart er hele butikklokalet fylt opp med såpe og olje.  Det føles som om vi har fått hele såpefabrikken hit til Oslo, utbryter Marie og kikker på de høye stablene med esker.

Snart er kollegaene hennes Marte og Frida også på plass for å pakke ut, telle og rydde på plass de nye varene. Det er en gledens dag! Marte oppsummerer det slik: Det beste for meg er følelsen av å gjøre noe viktig for Palestina som faktisk nytter. Jeg føler at vi bidrar på en veldig konkret måte. Hvis vi kjøper inn noe fra Palestina og hyllene blir tomme, så blir jeg veldig glad. Jo mer folk kjøper, desto mer kan jeg handle inn fra leverandørene våre i Palestina.  

VEIEN VIDERE

Selv om det er åtte år siden Eldbjørg pensjonerte seg, er hun ofte innom den lille butikken på Grünerløkka. På spørsmål om hva hun tenker om Al Quds i dag og arbeidet fremover, svarer hun: Butikken er veldig viktig. Jeg syns dere gjør en kjempejobb. Jeg hadde likt kjempegodt å være ung og jobbe sammen med dere. Finere kan jeg nok ikke si det. Jeg kunne ønske meg at Al Quds blir et samlingssted slik det var før med kafé og møter. Daglig leder Marte kan bekrefte denne tanken. Det er morsomt at Eldbjørg nevner det, fordi akkurat det er en del av vår langtidsplan for lokalet. Vi jobber med å utforske mulighetene for å gjøre om kjellerlokalet vårt til et samlingssted. Det har vært en del av visjonen for Al Quds helt siden vi startet opp igjen i Markveien, forteller hun.

Nå gjør den lille butikken seg klar til jul. November og desember er de mest hektiske månedene hele året. Snart 40 år etter oppstart er interessen for palestinaskjerf, håndlaget keramikk fra Hebron, olivenolje og såpe større enn noensinne.

Har du tenkt på: Dersom alle medlemmene i Palestinakomiteen bare kjøpte én ting hver i butikken – da ville den vært helt ribbet for varer? spør jeg Eldbjørg idet vi skal til å avslutte praten vår.  Ja, tanken har slått meg også, bekrefter hun med et lite smil.